onsdag 13. mars 2024

Indusere eller dedusere - det er spørsmålet!

 

Det har vært skrevet mye om masteroppgaven til Kjerkol - men det ser ut til at en viktig del av diskusjonen om verdien av masteroppgaven ikke er blitt tatt.

Det som er mer bekymringsfullt enn klipping og liming, er at det ser ut til at Kjerkol ikke har kontroll på metoden som er brukt for å bearbeide data.

Sitater fra oppgaven viser den totale forvirringen:

Side 1: «Studiens empiri er utviklet med den stegvis induktive-deduktive metoden (SDI-metoden).» (kommentar: forkortelsen SDI burde vel gi et lite hint?)

Side 2: “The empirical study has been developed with the step-by-step inductive-deductive method (SDI method).” (kommentar: en godt oversatt feil)

Side 6: «Figur 6. Stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI).» (kommentar: her har de fått det rett)

Side 39: «…. før vi i kapittel 5 redegjør for vår datautvikling og analyse gjennom den stegvis deduktive – induktive SDI- metoden (Tjora, 2017).» (kommentar: korrekt igjen – nå også med referanse).

Side 51: «Vi vil beskrive utviklingen av våre data i tråd med Tjora (2017) sin stegvise induktiv-deduktiv metode (SDI-metoden).» (kommentar: Her tok suget etter induksjon overhånd).

Side 52: «I den stegvis-deduktive induktive metoden arbeider vi i etapper fra rådata til konsepter eller teorier(kommentar: med unntak av bindestreken er det korrekt)

Side 53: «Det som er spesielt med en stegvis-deduktiv induktiv metode, er at vi har de deduktive tilbakekoblingene.» (kommentar: bindestrek er ikke enkelt….)

Side 95: «Vi har detaljert redegjort for vår dataanalyse etter den stegvis induktive-deduktive metoden (SDI-metoden) i kapittel 5.» (kommenter: Induseringssuget er tilbake)

Underveis i prosessen ser jeg for meg følgende diskusjon mellom Kjerkol og venninna (i denne sammenheng kalt «et al»:

Kjerkol: De herre va vanskeli. Sikker på at de e rætt metode?

Et al: Sjølsagt – Aksel e gutn sinj!

Kjerkol: okei – da prøve vi. Men koss va de? Skoill vi innduser først å dedduser ættepå?

Et al: Æ trur de va omvendt.

Kjerkol: Kainnj vi dedduser før vi ha inndusert?

Et al: Dær sei du nån ting……

Kjerkol: Einn om vi prøve ainna kvar gong? Da bli de vel rætt?

Et al: Ja – de kainnj vi prøv!

 

onsdag 29. november 2023

Tjene folket eller tjene penger?

 Forslag til endring i eierskapsmeldingen:

Prinsipp 1: Haugaland Kraft er kommunens redskap for å sikre stabil tilgang på rimelig kraft.

Kommunalt eierskap i Haugaland Kraft er historisk betinget. Haugesund kommune ønsker at Haugaland Kraft – i synergi med kommunens virksomhet og sektorpolitiske målsetninger, skal tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser og drifte kritisk infrastruktur som bidrar til å gjøre regionen til et attraktivt sted for bosetting og næringsliv.

Eierskapet er politisk motivert – ut fra at vi som region er avhengige av stabil energiforsyning og godt utbygd infrastruktur. For kommunen handler det generelt om å forvalte eierskapet og fellesskapets verdier på en god og forsvarlig måte. Dette gjøres gjennom et langsiktig eierskap og klar styring.

Eierskapet er samfunnsøkonomisk motivert – ut fra at kommunens innbyggere, frivillige organisasjoner og næringsliv har behov for tilgang på rimelig kraft. En forutsetning for å bevare Haugesund som et livskraftig lokalsamfunn, er at man tar vare på den langsiktige samfunnsplanleggingen som har skjedd gjennom systematisk utbygging av vannkraften i Norge. Den viktige samfunnsrollen som Haugaland Kraft as innehar med monopol på kritisk infrastruktur må tilbys forbruker, industri og næringsvirksomhet til en fornuftig pris. Det vil si et påslag på produksjonskostnaden som sikrer midler til vedlikehold av -og investering i - selskapets infrastruktur samt en rimelig fortjeneste til eierkommunenes beste.

Haugaland Kraft selger primært kraft direkte til sluttbrukerne – uten å gå via omsetning på børs. Overskuddskraft kan selges via kraftbørsen. Med overskuddskraft menes den produksjonen som kan hentes ut etter at regionens kunder er sikret sin leveranse av kraft til rimelig pris, samtidig som vannreservene ikke kan gå under kritisk nivå for leveransesikkerhet til norske sluttbrukere.


onsdag 11. oktober 2023

Hvem vil du være?

 

Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air er på vei til å bli etablert på det norske innenriksmarkedet.

Wizz Air er kjent for systematisk fagforeningsknusing – og avviser både tariffavtaler og fagforeninger. Resultatet? Systematisk sosial dumping. Der andre flyselskap har lønnskostnader på om lag 25%, har Wizz Air lønnskostnader på rundt 9%. Ifølge Dagens Næringsliv, har ikke pilotene garantilønn, men lønnes pr. flytime. De kan også sies opp på dagen. Og akkurat nå har Wizz Air et hav av arbeidsledige europeiske piloter å ta av. Kabinbesetningen er i Norge i maksimalt 3 måneder av gangen. Deretter blir de erstattet av kolleger som flys inn i landet. Norske tariffavtaler og norske lønninger er ukjente begrep.

I Stortingets spørretime ble Erna Solberg avkrevd svar på hvilken holdning hun hadde til at Wizz Air skulle etablere seg i Norge. Hun svarte at hun personlig ville boikotte selskapet.

Interessant nok valgte Erna Solberg å svare som privatperson, og ikke som statsminister. Som statsminister kunne hun ha svart at Norge har undertegnet den internasjonale luftfartsavtalen (den såkalte Chicago-konvensjonen av 1944) – som slår fast at underskriverne har rett til å nekte kabotasje i lufta på sitt territorium. Kabotasje betyr at en operatør driver innenlandstransport i et annet land enn der selskapet hører hjemme. Norge har altså ikke mulighet til å nekte flyselskaper fra andre land å fly utenriksruter fra Norge – men vi kan nekte utenlandske selskaper å fly innenriksruter.

Så hvem vil du være, Erna? Privatpersonen som snyter Wizz Air for noen hundrelapper – eller statsministeren som nekter å godta sosial dumping i luftfarten?

mandag 9. oktober 2023

Hvilke innovasjoner?

 

Det begynner å bli noen år siden jeg tok ex.phil – men etter det jeg husker, var grunnlaget for en saklig debatt at man etablerte enighet om faktagrunnlaget for deretter å avlede mulige argumenter.

I en polemikk mot Magnus Marsdal, under tittelen «Økonomiske tyngdelover» den 1. juni leverer Anne Lindboe en argumentasjon som hun ikke underbygger med fakta. Det vil føre for langt å be om underbygging av alle påstander – så jeg har valgt ut en påstand som Lindboe kan underbygge med fakta. I innlegget skriver hun: «Hva ville en slik kommunalisering av barnehagesektoren føre til? (...) Innovasjon ville skje kun der kommunene mente de hadde rom til det uten at det gikk på bekostning av andre lovpålagte tjenester.»

Av hensyn til videre debatt, bør Lindboe besvare følgende spørsmål for å underbygge påstanden:

a. Hvilke pedagogiske innovasjoner har de private, kommersielle, barnehagene levert de siste 10 årene?

b. Har disse innovasjonene sin bakgrunn i at personalet i barnehagene har pedagogisk utdannelse, eller har innovasjonene bakgrunn i at det drives for profitt?

c. Mener Lindboe at det ikke foregår noen innovasjon i kommunalt drevne barnehager (ettersom situasjonen i de aller fleste kommuner er at barnehagene konkurrerer med andre lovpålagte tjenester)?

fredag 6. oktober 2023

Appell holdt ved vardebrenning i Kvalsvik

 

I min barndom husker jeg at når ting skulle kastes, hendte det at folk rodde ut på sjøen og kastet det. Når det var kommet i havet, så var det borte. På 70-tallet kom det flere miljølover, og det ble etter hvert mindre og mindre som ble kastet på sjøen. Når jeg nå ser på havvinddebatten, har jeg ofte en følelse av at vi er 50 år tilbake i tid. Det som er ute på havet er borte – og når vi ikke ser miljøkonsekvensene, finnes de ikke. Forurensing, støy og påvirkning på livet rundt turbinene er ikke interessant.

Et argument for bygging av havvind, er å ta vare på kompetansen i industrien. Ja – det er sant at Norge gjennom oljealderen har bygget opp teknologi – og kanskje har verdens mest kompetente arbeiderklasse. Men det som er planene for havvind, er at norsk industri skal bygge understell – all teknologien som knytter seg til sjølve turbinene er utenlandsk. I tillegg til negativ miljøpåvirkning, er dette sløsing med kompetent arbeidskraft. Når oljealderen går mot slutten, må vi ha en aktiv industripolitikk som tar vare på og utvikler kompetansen vi har. Jeg kan ikke se at bygging av plattformer til havvind fyller kravene til aktiv industripolitikk.

Media er i det alt overveidende positivt innstilt til alle typer vindkraft. Det finnes kunnskapsrike folk som er kritiske – som Eivind Salen, Hogne Hognset og Odd Handegård – men disse blir i veldig liten grad brukt av media. Og man må søke på nettet for å finne det som disse skriver. Dere kan gjerne gjøre slik som jeg noen ganger gjør – sende mail til redaksjonen og henvise til disse (og andre) som er mer kritiske. Ikke så ofte jeg får svar – men det er verdt et forsøk. Den mest positive av alle, er NRK som her om dagen slo opp at «folk er mer positive til vindkraft» basert på en gallup som viste en svak økning i antallet som sier ja til vindkraft. Den samme gallupen viser at det er færre som er positive nå enn i 2019 – og at det fortsatt nesten er to tredjedeler som IKKE er positive til vindkraft. Og de minst positive er folk fra Nordland og Vestlandet – der man har erfaring med vindkraft. Så man kunne tenke seg mange andre vinklinger på en slik gallup enn at «folk er mer positive».

Heldigvis ser det ut til at noen byråkrater begynner å se hva som skjer. I gjennomgangen av konsesjonsvilkårene for vindindustrianlegg, har NVE oppdaget at det skjer systematiske brudd på vilkårene – og har etterlyst bedre dokumentasjon på lederansvar for anleggene. Om det skjer så mye mer, gjenstår å se – men det er positivt at det blir etterspurt, og at noen medier faktisk omtaler det. Statsforvalteren i Rogaland har sendt klage til departementet angående konsesjon for MetCenter fordi de mener at «føre-var»prinsippet ikke er ivaretatt. Særlig gjelder det trekkfuglruter som går rett gjennom testområdet.

Det ser ut som ting kanskje endrer seg – men foreløpig er det bare Rødt (og noen få i Arbeiderpartiet og SV) som sier nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs. Det kreves fortsatt organisering gjennom Motvind og andre miljøorganisasjoner for å vise motstand, og fortsatt kjempe mot vindkraft.

 

torsdag 5. oktober 2023

Spørsmål til olje- og energiministeren

 (aldri besvart)

Strømprisene er fullstendig ute av kontroll, og nærmer seg 10 kroner for en kilowattime. Regjeringen har vist seg fullstendig ute av stand til å lytte til folket – både privatpersoner og små og mellomstore bedrifter som melder om store problemer med å håndtere galopperende priser. Det er visst helt umulig å gjøre noe annet enn å lage «støttepakker» for å begrense skadevirkningene – alt annet må «utredes». Det som ikke sies, er at du som olje- og energiminister har et aldeles utmerket redskap i verktøykassen – «Lov om pristiltak». I § 2 står det: Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.

Spørsmålene blir da:

·       Er ikke en avanse på bortimot 1000% «urimelig»?

·       Er ikke strømpriser som fører til at bønder på Jæren må pløye ned 150 mål med gulrøtter fordi strømmen koster dobbelt så mye som de tjener på gulrøttene «i strid med allmenne interesser»?

·       Er ikke strømpriser som fører til at pensjonister må fryse seg gjennom vinteren og basere kostholdet på kortkokt mat «i strid med allmenne interesser»?

·       Er ikke strømpriser som fører til at bakerier, renserier, spisesteder og annet lokalt næringsliv nærmer seg konkurs «i strid med allmenne interesser»?

·       Er ikke strømpriser som bidrar til ekstrem inflasjon «i strid med allmenne interesser»?

·       Er ikke strømpriser som fører til at glassblåsere og keramikere må stenge ned virksomheten – slik at viktige norske håndverkstradisjoner går tapt – «i strid med allmenne interesser»?

Og siste spørsmål:

Lov om pristiltak § 1 sier: Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen fastsette vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår.

Det vil altså si at du som olje- og energiminister kan lage forskrift om priskontroll på strøm. Når kommer forslaget til forskrift?

 


onsdag 4. oktober 2023

Akutt og økende fattigdom

 

Mandag 21. november 2022 hadde Haugesunds Avis en artikkel om Frelsesarmeen og deres frivillige matutdeling annenhver fredag i Haugesund. En frivillighet som det riktig påpekes egentlig er det offentliges ansvar.

 

Køen av folk har doblet seg det siste halve året, matinntaket er redusert. Rødt Haugaland ser denne økningen som en konsekvens av to faktorer:

a.     Tilskuddet til flyktninger er satt for lavt.

b.     NAV fyller ikke sin funksjon som sikkerhetsnett.

Frelsesarmeen har sendt søknad om bistand før jul – og vi håper denne søknaden blir velvillig behandlet.

 

I vårt budsjettforslag for 2023 for Haugesund kommune har Rødt foreslått å sette av 2 millioner til frivillige organisasjoner som driver med matutdeling. Dette fordi det er flere organisasjoner som sørger for matutdeling, og vi ønsker at alle organisasjoner skal ha mulighet til å søke midler.

Vi betrakter dette som et akuttiltak for å forhindre sult her i byen. Imidlertid må det også jobbes systematisk for at fattigdommen og sulten ikke skal øke. Det betinger at stat og kommuner jobber sammen for å lage ordninger som gjør at ingen faller utenfor.

 

I sitt alternative statsbudsjett (ligger ute på rødt.no) har Rødt flere tiltak som vil motvirke fattigdomsutviklingen i Norge. Målet er at ingen skal stå i matkø. Fram til gode nasjonale tiltak er på plass, er kommunene avhengige av de frivillige organisasjonene for å unngå at folk skal gå sultne til sengs hver dag.

 

tirsdag 3. oktober 2023

Sett i gang!

 

Statistisk sentralbyrå melder at offentlige forvaltning sine inntekter i 2022 er beregnet til 3592 milliarder kroner. Det er 1144 milliarder mer enn året før.

Samtidig så melder da arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at det det koster å sørge for at alle kommer over fattigdomsgrensen er samlet sett 13,31 milliarder. I Norge så er det rundt 560.000 personer som lever under EU sin fattigdomsgrense, som tilsvarer 251.600 kroner. Etter den oversikten som Marte Mjøs Persen har laget på bestilling fra Rødt, så vil en kostnad for å heve nivået på 4 trygdeytelser slik at de kommer over fattigdomsgrensa fordele seg slik:

3,28 milliarder på uføretrygd

5,71 milliarder på arbeidsavklaringspenger

3,82 milliarder på alderspensjon

0,5 milliarder på kvalifiseringsstønad

Til sammen 13,31 milliarder.

Så denne gangen har regjeringen gjort en rask utredning og kostnaden for staten er klar. Det som da mangler, er jo at regjeringen gjør et vedtak om at ingen som går på trygdeytelser skal ligge under fattigdomsgrensen. Hvis man da bruker 13,31 milliarder til det, så vil Statens meroverskudd gå ned fra 1144 milliarder til 1130,69 milliarder. Så da er det vel bare å sette i gang?

søndag 1. oktober 2023

En betalt hobby?

Leserinnlegg i Haugesunds Avis:

I Haugesunds Avis lørdag 13. mai bekymrer redaktør Einar Tho seg over framtida som mulig pasient i Karmøy kommune.

Han har nok god grunn til bekymring. Ikke fordi det ikke er nok av folk som ønsker å jobbe innenfor omsorgsyrkene. Men fordi ingen kommuner tar utfordringene med å rekruttere og beholde helsepersonell på alvor. Som Tho sjøl trykket i sin avis denne uka – fagforbundet Delta har vært på heltidsturne i distriktet. 12. mai ble Haugesund kommune kåret til den beste på utlysning av heltidsstillinger for helsefagarbeidere i Rogaland i 2022, og inne på "topp ti-listen" i Norge. Mens landsgjennomsnittet for denne typen stillinger var på 20 prosent i 2022, ble 46 prosent av helsefagarbeider-stillingene i Haugesund kommune utlyst som heltidsstillinger.

Les gjerne artikkelen om igjen. Haugesund kommune som er «best i Rogaland» lyser ut MINDRE enn halvparten av stillingene som heltidsstillinger. Signalet fra kommunene er dermed at som helsefagarbeider skal du enten finne deg i at arbeidsgiver betrakter yrket ditt som en betalt hobby – eller så må du være forsørget (av en oljearbeider?).

I «verdens mest likestilte land» er arbeidslivet fortsatt preget av store forskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner er – som oppslaget i Haugesunds Avis synliggjør - overrepresentert blant deltidsarbeiderne og tjener langt mindre i snitt enn menn.  Rødt mener at sekstimersdag vil gi de mange som jobber ufrivillig deltid, i hovedsak kvinner, ei lønn de kan leve av. Mange av de som allerede jobber deltid, og som ikke får høyere stilling eller som ikke orker å arbeide mer, vil få mulighet til full lønn. Dette vil gi svært mange et bedre grunnlag for økonomisk selvstendighet og skape et mer inkluderende arbeidsliv. Og i tillegg vil de ha mulighet til å stå i jobb fram til pensjonsalder.

Karmøy kommune er av motsatt oppfatning; arbeidsforholdene for omsorgspersonell skal gjøres så dårlige som mulig. I sin høringsuttalelse til Helsepersonellkommisjonen sier Karmøy kommune (blant annet):

Staten må legge til rette for økt andel heltid for å mobilisere ledig personellkapasitet. Det må utarbeides nasjonale rammebetingelser innen turnusarbeid som også vil medføre økte helgetimer for alle relevante yrker. Det vil også være nødvendig å innføre økt styringsrett for arbeidsgiver i turnusarbeid for å sikre forsvarlige tjenester for brukerne og et forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte.

Tho kan gjerne ta en telefon til Karmøy kommune og høre hvordan kommunen tenker at dette skal bidra til å rekruttere og beholde helsepersonell i kommunen. 

fredag 29. september 2023

Mer avfolking - raskere!

 Publisert som leserbrev i Haugesunds Avis.

Jordbruksoppgjøret går nå inn i siste forhandlingsrunde. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai og proposisjonen om jordbruksoppgjøret sendes Stortinget i slutten av mai. Vi får håpe stortingspolitikerne ser sitt ansvar når den framforhandlede avtalen kommer til deres bord. Staten tilbyr (så langt) 3,3 milliarder i jordbruksoppgjøret, og kravet fra Bondelaget er på 6,9 milliarder. Norsk Bonde- og småbrukarlag sitt kraver dessverre ikke tilgjengelig og åpent for folk flest – ettersom staten har parkert dem på gangen. Men beregninger fra Bonde- og Småbrukarlaget viser at alt under ca 6,5 milliarder vil bety nedgang for bøndene slik som dagens situasjon er.

Noen hadde ei litt mer optimistisk tru på at ei regjering med SP ville bli bedre for Bønder og Småbrukere i Norge, noen hadde tru på at forståelsen for hvor viktig matproduksjon i Norge var for vår beredskap skulle være høyere i ei regjering bestående av AP/SP. Noen hadde kanskje også tru på at regjeringa ville forsøke å innfri sin egen regjeringsplattform. Så feil kunne man også ta. Denne regjeringa viderefører en politikk som betyr nedleggelse av gårdsbruk, sentralisering, avfolking av distriktene og lavere sjølforsyning og dermed ytterligere svekka beredskap i Norge. Vi gjør oss avhengig av import i en verden hvor «kampen om kontrollen over maten» blir viktigere og viktigere.

Rødt mener at tilbudet er oppskrifta på nedlagte bruk og raskere avfolking av bygdene. Dette er et slag i ansiktet på norsk landbruk. Igjen og igjen ser vi at regjeringa ikke tar innover seg den alvorlige situasjonen norsk landbruk står i. Det er ganske oppsiktsvekkende at staten kaller dette et meget godt tilbud, det viser kun at de ikke har kontakt med grasrota i landbruket og heller ikke Senterpartiet har kontakt med eget parti. De har lovet inntektsløft og styrking av selvforsyninga i egen regjeringserklæring og dette bringer oss ikke i riktig retning. Å styrke inntekten til bonden er ikke inflasjonsdrivende, det er tvert imot godt for norsk økonomi og handelsøkonomi at vi produserer mer.

I en stadig mer urolig verden, med stadig vanskeligere forhold for matproduksjon, er det ufattelig at regjeringen ikke tar ansvar for å sikre det viktigste av alt – mat til egen befolkning. Fra forsvarshold blir det stadig poengtert at landbruk og bosetting i distriktene er minst like viktig som militært forsvar, for Norges beredskap og sikkerhet. Kontrasten mellom tilbudet på 3,3 mrd. kroner til landbruket, og forsvarskommisjonens anbefaling om 30 mrd. i økt forsvarsbudsjett, pluss 40 mrd. til investeringer, er påtakelig.

For å oppfylle dette mener Rødt at Norge skal ha matsuverenitet, det vil si selv bestemme over vår mat- og landbrukspolitikk. Vi vil øke matproduksjonen og selvforsyningsraden med grunnlag i egne arealressurser. For å få til det trenger vi et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk, med god dyrevelferd, i hele landet. Landbruket må sikres vilkår som gjør at vi ikke bare har mat i dag, men også har et rikt og variert landbruk i Norge i en framtid med klimaendringer og mulige globale kriser.